Fødselshistorie, da Amelia Sofie ble født:o)

jeg hadde mens termin 5 februar og ultralyd termin 4 februar...dagene kom og gikk uten at noe skjedde...

Den 6 februar var jeg og magnus en tur hos pappa og Kate...der satt vi og kosa oss og snakka litt om hva som snart kom til å skje;o)
i 18 tiden begynte jeg å kjenne noen tak i magen og ryggen, skjønte jo da at nå var det nok noe på gang. jeg fortalte ingen om hva jeg hadde begynt å merke...
når klokka var ca 19 spurte jeg masgnus om vi kunne dra hjem, men han ville vente litt...hehe...:o)
når klokka begynte å nærme seg 20 sa jeg at nå SKAL vi dra hjem. i bilen fortalte jeg magnus om hva som var på gang og han ble jo selvfølgelig kjempe spent.

Når vi kom hjem hadde jeg bestemt meg for å lage pizza..hehe...:o) Husker jeg stod å hakka hvitløk mens jeg hadde en ri, har aldri vært så kjapp med å hakke noen gang..hehe...:o)
mens pizzaen var i ovnen tok jeg en dusj for å få det til å roe seg litt. Rett etter jeg dusja gikk slimproppen... spennende, det var jo faktisk noe på gang:o)

Jeg fikk ikke i meg noe særlig mat for riene kom jevnt og trutt. Begynte å ta tiden og de varte fra 1/2 minutt til 1 minutt og de kom med 1 til 2 minutters mellomrom.. de var jo ikke så vonde enda, men vi ringte føden og de ba oss komme inn.

Når vi kom på sykehuset tok jeg en urinprøve og tok ctg registrering. Den viste at jeg hadde rier (men ikke så sterke) men de kom ganske tett. Hjertelyden til Amelia var ganske høy så de ville ha meg der til overvåking. Jeg hadde bare 1 cm åpning, så riene var ikke effektive.

Vi fikk ett eget rom ca 23.30. skulle da ha ctg registrering på 1 time så 1 time uten osv. men etter 2. måling var hjertelyden normal igjen så jeg kunne sove og samle krefter til hva som ventet meg....... MEN det er jo lettere sagt enn gjort...riene var helt overkommelige, men jeg var jo helt i hundre!!!! snart skulle vi få treffe prinsessa vår jo...
Etter hvert kom jordmor inn og ga meg en blå tablett og en sprøyte i låret så jeg skulle prøve å slappe av litt, men det bare gjorde så jeg ble kvalm.... ble rett og slett null søvn på meg den nattan.... (magnus sov godt da;o) )

På morgenen kom en ny jordmor inn, da hadde riene tatt seg opp litt og jeg syntes det hjalp å stå å henge over senga. Hun sjekket åpningen , men det var fortsatt bare 1 cm...gjett om jeg ble skuffa da...
Hun jordmoren var absolutt IKKE koselig og gjentok gang på gang at jeg burde ikke tro at jeg var i fødsel, for det var jeg nemmelig IKKE!!!
Magnus ble forbanna til slutt og sa til henne!
Da sluttet hun å gjenta seg selv.... Hun sa da at hun egentlig ville sende meg hjem, men hvis jeg absolutt ville være der, måtte jeg gå meg en tur rundt på sykehuset og så prøve å bade etterpå!
Jeg valgte å være på sykehuset for der følte jeg meg tryggest.

Vi rusla litt rundt i vestibylen en stund og plutselig begynte jeg å gråte for jeg syntes jordmoren hadde vært så urimelig og jeg følte at her kom det jo aldri til å bli noen fødsel....magnus trøsta meg etter beste evne og det gikk fort over:o)

Når vi kom tilbake igjen var det tid for å bade, riene var blitt sterkere... Magnus spyla meg med kjempe varmt vann på korsryggen mens jeg hadde rier...det var deilig....:o)

kl. 12.30 kom hun jordmoren inn igjen og fortalte hun skulle gå av vakt...HURRA tenkte jeg:o) men hun kom også med den kjekke komentaren at hun kom tilbake på nattevakt, og du bør ikke tro det har skjedd noe til da, så vi sees i natt!!!
det er virkelig en dame som kan fjærne alt mot, men jeg innbilte meg at hun hadde feil..........

ca. kl. 13.00 orket jeg ikke bade mer..så magnus tørka meg og kledde på meg mens jeg stod over prekestolen og hadde rier... hva skulle jeg gjort uten han...????

Når vi kom tilbake på rommet fikk vi en ny jordmor...hun var kjempe kos:o) sjekka åpning, kun 2 cm... så tøya hun meg litt så det åpna seg mer... hun fikk til 3 nesten 4 cm...:o) det var ikke noe smertefult i det heletatt...:o)
så fikk jeg klyster, kanskje det fikk fortgang på sakene...:o)
etter klysteret ble riene myyye sterkere og jeg måtte puste og pese meg igjennom hver ri, mens Magnus masserte meg til den store gull medaljen....:o)

Kl 15.30 fikk jeg en ny jordmor igjen, en veldig hyggelig eldre dame...:o) da fikk vi endelig fødestue også...JIPPI!!! ting var igang...:o)

fikk prøve lyst gass, men det skjønte jeg ikke noe av så det droppa jeg fort. Nå var riene skikkelig harde...og jordmora syntes jeg var veldig flink til å jobbe med dem og ikke imot dem...:o) det hjalp å høre litt sånn også...:o)

etter en stund sjekka hun åpningen og da sa hun at jeg hadde 4-5 cm!!! JA!! det gikk fremover...:o)
Hun spurte om jeg ville ha bedøvelse og da sa jeg JA!!!!! hun anbefalte epidural så jeg kunne få slappa av litt... sa ikke nei til det nei...hehe...:o)
fikk veneflon og drypp så riene ikke skulle stoppe opp. Tror jeg fikk epiduralen ca. 21.30, kan ikke huske at den gjorde vondt...men husker øynene til magnus når han så nåla...hehe....;o)

ca kl. 22.00 begynte epiduralen å virke og det var som å komme til himmelen!!!!!!!! :o)
endelig fikk jeg slappa av litt og spist en brødskive, mens magnus sovna i stolen ved siden av....tar på en sånn fødsel gett....;o)

kl 23.00 var det vakt skifte igjen og jeg var livredd for at hun udreglie jordmora skulle komme igjen...men det var ikke hun som kom...weehee...:o) det var en helt svart dame som var fra afrika...:o) hun var veldig koselig da....:o)

da hun kom inn begynte epiduralen å slutte å virke, hun prøvde å skru opp dosen, men det hjalp ikke.....
etterhvert spurte hun om hun kunne sette noen akupunktur nåler på meg, men jegg sa nei for jeg er livredd for nåler...hehe...;o)
så sjekket hun åpningen og den var bare 3cm!!!! HALLO!!!! hadde den blitt mindre...???? hun sa at hun andre jordmora nok hadde vært litt raus for hun syntes jeg trengte epidural....

så spurte hun igjen om å sette noen nåler for å få det til å åpne seg og da var jeg så desperat at jeg sa ja...:o)

jeg fikk 4 nåler i magen, 1 på hver rist på foten og 1 mellom pekefingeren og tommelen på begge hender.... da var klokken litt over midnatt....

Og fy som det gjorde vondt etter de nålene ble satt....da fikk jeg rier i ett sett UTEN pauser...og de var veeeeldig intense...rett og slett helt jævelig!!!
jeg husker ikke så mye fra den neste halvtimen, utenom at jeg ble tvunget til å bruke lystgass...hehe....den funka ikke på meg, men da hadde jeg noe å monsentrere meg om:o)

Helt plutselig ut av det blå måtte jeg presse!! jeg ropte at nå må jeg presse, men det fikk jeg ikke lov til for jeg hadde jo egentlig bare 3 cm åpning...men jordmora sjekka på nytt og da vat det blitt 9 cm!!!! JIPPI!!! snart overstått...:o) press ivei du jenta mi, sa hun og jeg skal love deg jeg pressa ja...husker jeg sa nå tror jeg at jeg driter på meg, bare drit på deg du sa hun da...hehe....:o)
Magnus ble litt stressa av å se meg ha så vondt og han følte seg så hjelpesløs...men bare det å ha han der var det viktigste for meg:o)
mens jeg pressa kom det en jordmor til inn og en barnepleier.... jeg pressa vel i ca 15 minutter (de værste minuttene i mitt liv) Magnus så når hode kom ut, og han sa: hun har hvertfall mye hår da...hehe....;o)

Så torsdag 08.02.2007 kl. 00.43 ble prinsessa vår født:o) hun skrek med en gang hun kom ut og den stolte pappaen fikk klippe navlestrengen:o)

Amelia Sofie var 51cm lang og veide 3790 gram....en stor og flott jente:o)

Vi var så stolte for at vi hadde klart å lage en så velskapt og perfekt liten jente!!!

Det var den største dagen i våre liv...og vi gleder oss til neste mirakel skal komme....:o)